Iranere usikre på om krigen er over:

– Jeg tror at krigen er over for nå. Men jeg tror også at den kan begynne igjen snart, skriver Parya, en kvinne på 30 år, på WhatsApp til NRK. – Stemningen i Teheran er preget av mye usikkerhet, forteller Mehrnaz, 26 år, også fra Teheran. Hvem kan vite at krigen er over? Vi forsøker bare å overleve, skriver hun. Tenåringsmoren Yasamin, derimot, er mer optimistisk. – Nå kan vi legge planer igjen, for det ser endelig ut til at krigen er over. Men helt sikre er vi jo ikke, for mye kan gå galt med forhandlingene. Sistnevnte ønsker ikke stå frem med eget navn, ettersom hun er usikker på hva fremtiden bringer. Hun vil bli kalt Yasamin. NRK har fått kontakt med dem ettersom nettdekningen i Iran er blitt bedre. Hvem vant krigen? Iran har på sett og vis vunnet, mens Israel og USA står tilbake som taperne etter krigen de selv startet 28. februar i år. Det er flere internasjonale kommentatorer enige om. «Regimet i Teheran sto overfor sitt verste mareritt da det ble angrepet av verdens sterkeste makt USA, og Midtøstens supermakt Israel, som hadde som felles mål å lamme eller ødelegge regimet. Men regimet har ikke bare overlevd. Det har blitt styrket», skriver BBCs mangeårige Midtøsten-kommentator Jeremy Bowen. The New Yorks Times' skribent Nicholas Kristof er enig. Han skriver at den foreløpige avtalen president Donald Trump nettopp inngikk med det iranske regimet ligner mest på en betinget overgivelse fra USAs side. Ifølge avtalen skal de to landene fortsette forhandlingene. Trump meldte at partene skulle møtes i Qatar tirsdag, men dette har Irans utenriksminister rykket ut og avvist. – Står Iran igjen som seierherren etter tilsynelatende å ha slått to av verdens sterkeste militærmakter? – Det stemmer at Irans respons, taktikk og press har vist at Iran er mektigere enn resten av verden trodde, mener 26-åringen Mehrnaz. Men hun er usikker på om alle iranere mener at Iran er krigens vinner. – Kanskje en femtedel av befolkningen mener det, anslår hun. Tenåringsmoren Yasamin derimot, mener at mange iranere føler en stolthet nå. – Verden hadde ingen idé om hvor sterkt Iran var militært sett. Selv ikke iranere trodde at vår evne til å forsvare oss og slå tilbake var så sterk. Det gir iranere en form for stolthet siden vi vet at både USA og Israel er atommakter. Yasamin minner om at Israel har mottatt militær og økonomisk støtte fra USA i årevis, mens Iran ikke har fått noen hjelp utenfra. Heller ikke under den siste krigen. – Vi har sett at Trump vil ut av krigen fordi den skaper problemer for ham på hjemmebane. Derfor har Iran de beste kortene på hånden i forhandlingene, mener tenåringsmoren. Mer populært? Ved inngangen til året brøt det ut store demonstrasjoner i Iran, mot inflasjon og økonomisk nød. Prestestyret slo brutalt ned på demonstrasjonene. Flere tusen demonstranter ble skutt og drept i gatene. – Kan regimet vinne noe sympati etter krigen? – Nei, jeg tror ikke det. Regimet har ikke noen troverdig politisk visjon eller løsninger. For å bedre livene til iranerne må økonomien bedres, sier Yasamin. Ledernes popularitet avhenger av hva de gjør fremover. Vil regimet gi folk mer frihet og gjøre noe med inflasjonen og den kriserammede økonomien? Disse sakene er helt avgjørende for folk, ikke krigen, sier tenåringsmoren i et WhatsApp intervju med NRK. 26 år gamle Mehrnaz tror heller ikke at regimet er blitt mer populært eller at ting vil bli bedre i Iran etter krigen. Iranerne tapte Den fjerde kvinnen NRK får kontakt med, er musiker og bor også i hovedstaden. Vi kaller henne Leyla. Hun er helt uenig i at Irans regime sitter igjen som vinneren. Leyla deltok i demonstrasjonene i vinter, ble arrestert og sørger fremdeles over de mange som ble drept. – Jeg tror ikke USA tapte denne krigen, men derimot det iranske folket. Leyla mener Den islamske republikken er betydelig svekket nå, ettersom mye av det militære lederskapet har blitt eliminert. Hun mener prestestyrets slagord og ideologiske mål har kollapset. «Bare et skall av systemet står igjen og i tillegg hører vi om interne maktkamper i systemet», skriver musikeren Leyla i en melding. – Likevel snakker myndighetene fortsatt om seier. Men hvilken seier? spør hun. Kvinnenes foreløpige seier På bilder fra Teheran ser en ofte kvinner uten hijab i gatene nå. Det virker som om moralpolitiet som patruljerer i sine hvite kassebiler lar kvinnene være i fred. – Om du hadde vært i Iran nå kunne du se kvinner ute på gatene og kvinner kjøre bil uten sjal. Dette gir oss et pusterom. Spesielt for unge kvinner føles dette så bra, sier tenåringsmoren Yasamin. Hun har ikke sett hijab-politiet stanse noen på lang tid og minner om at selv president Masoud Pezeshkian var imot å straffe kvinner så hardt for å vise håret. – Det ser ut til at kvinnene selv endelig har vunnet denne friheten. 26 år gamle Mehrnaz er enig. – Kvinner har vunnet mer frihet siden Mahsa-revolusjonen. Men dette er en frihet de har kjempet hardt for i mange år. Den ble ikke akkurat gitt dem av regimet, sier Mehrnaz. Hun tror det er umulig å skru tiden tilbake til før, Mahsa-revolusjonen, ofte omtalt som Kvinne, Liv, Frihet-opprøret, som begynte høsten 2022. - Les også: Kvinne, liv, frihet – eller ikke? Tenåringsmoren Yasamin og 30-åringen Parya mener begge at regimet gir kvinner dette pusterommet som en del av en strategi for å overleve. Men musikeren Leyla er ikke imponert. Hun er mer opptatt av elendigheten regimet har påført befolkningen i årtier og fremdeles påfører folk. For regimet er fremdeles det samme som hverken gir rom for kvinners rettigheter, ytringsfrihet eller en fungerende opposisjon. Yasamin og Leyla er kvinner NRKs reporter har møtt og holdt kontakt med i flere år. Mehrnaz og Parya har NRK intervjuet via en iransk kvinne bosatt i Norge.